Suppen jeg tenker på heter fersk kjøtt og suppe med sur/søt løksaus. Denne dagen var suppekokingen som et skritt tilbake i tid, med ro og mulighet til en sakte utvikling av gode og fyldige smaker og å kunne følge tradisjoner og bruke gamle kunster
) men når man har spist mye av det byens restauranter og fastfood kjeder har å by på, av kylling og svin, grillet og fritert, ja da er det kjærkomment å få smaken av norsk kjøttsuppe, med poteter og gulrot
Så når mannen ønsket kjøttsuppemedløksaus til middag i dag var ikke jeg sen å be. Noe av det beste og mest beroligende jeg vet er å stå på kjøkkenet og lage/ bake mat (rydde opp der i mot er ikke like gøy), jo mer som må kuttes og dilles med jo gøyere er det
Jeg serverer kjøttet oppdelt i terninger oppi suppa, ikke suppe for seg og kjøttet for seg, i skiver med kokte poteter og løksaus, som jeg ser mange gjør