Sauen er en viktig del av norsk kultur og historie. Siden landet vårt er mye fjell og lite dyrkbar mark (ca tre prosent), gjør sauen en fantastisk jobb med å utnytte forressurser der det ikke er mulig å anlegge jorder.
Sauen er hardfør, tåler klimaet vårt, og trives like godt i fjæresteinene som oppe på snaufjellet. Moderne sauedrift kombinerer ofte utmarksbeite i den lyse årstiden med fjøstilværelse om høsten og vinteren. Parring og lamming blir styrt utfra når sauene kan slippes på beite. I Rogaland skjer dette allerede i april, mens i Nord-Norge skjer dette i juni. Slakteperioden varierer dermed fra landsdel til landsdel og varer fra august til ut i november.
FAGENTUSIASTEN
Ragnar Liodden
Hvordan velger dere ut lam som blir Gilde Gourmet Lam?
Vi hører det på dialekta, spøker Ragnar Liodden. Han er slakteleder på Nortura på Gol, og sikter til at det kun er lam fra bestemte områder i landet som blir Gourmet lam. Disse dyra har beitet på Hallingskarvet, i Trollheimen, Sirdalsheiene eller ved Jostedalsbreen. Her forsyner de seg av en rik høyfjellsmeny som inneholder urter, gras, lyng og busker.
Og når lammet har passert ”dialektprøven”?
Vi sorterer skrottene etter vekt, fettsammensetning og kjøttfylde, forklarer Ragnar. Vekten på et lam som brukes i Gourmetserien må være minimum 17 kilo, sier han, og viser oss forskjellen på et slakt med riktig kjøttfylde og et uten. Her ser vi hvordan skrotten som blir Gourmet lam har rundere hofter, kraftigere bogparti og bredere rygg. Dette gir naturlig nok stykker med mer kjøtt. Det er ikke vanskelig å se forskjellen, men å skape den, det er en kunst, avslutter slakteleder Ragnar Liodden.
Les mer om
Gilde
