Storfehold er en sentral del av norsk landbruk. Det bidrar til matproduksjon, bosetting, opprettholdelse av kulturlandslap og forsyningstrygghet.
I tidligere tider var oksene også trekkdyr, men nå har de fått selskap av utenlandsk kjøttfe og blir utelukkende brukt til kjøttproduksjon. Ettersom melk har en så sentral plass i norsk kosthold, er storfehold nært knyttet til melkeproduksjonen.
Livssyklus og driftsopplegg varierer til dels stort mellom kalv, melkeku, okse og kjøttfe. De strenge reglene vi har for dyrevelferd i Norge, sikrer imidlertid alle gode forhold. De fleste storfe er oppstallet i båsfjøs, men slippes ut på friluftsbeite eller luftegård 2-6 måneder i året.
FAGENSTUSIASTEN
Erik Bøe, skjæreleder på Gol
Hva er egentlig kjøttfe?
Kjøttfe er raser som bare brukes til kjøttproduksjon, forklarer Erik, som til daglig er skjæreleder ved Nortura på Gol. De tilhører rasene Charolais, Simmental, Aberdeen Angus, Hereford og Limousin. Disse dyrene beiter utendørs, og kalvene får melk fra kua i denne viktige perioden for dyrets vekst og utvikling.
Hvorfor kjøttfe, hva er galt med melkekyr?
Det er ingenting galt med melkekyr. Det er jo de som utgjør størsteparten av storfekjøttet vårt, påpeker Erik. Men kjøttfe er store dyr med spesielt god kjøttfylde. De gir større stykker, rett og slett. Og en stor indrefilet, for eksempel, gir bedre kjøtt enn en liten. Dessuten er dette raser med en meget gunstig fettmarmorering, og det gir saftig kjøtt med mye smak, sier skjærelederen.
Les mer om
Gilde
